Hjemmeseier! | Gabriel Rasch

Hjemmeseier!

AND THE WINNER IS: Gabriel Rasch tok Hønefoss med storm under comebacket i Ringerike Grand Prix.

Det var utrolig gøy å kunne sykle Ringerike Grand Prix igjen. Jeg må si det ble et veldig tøft sykkelløp rundt på Ringerike. Mye opp og ned, og mange dårlige veier gjorde at rittet ble ekstra hardt. Og rundene i Hønefoss er alltid tøffe, med Riperbakken og de andre bakkene. Jeg må si at jeg er imponert over nivået i Norge for tiden også. Det er mange gode yngre ryttere er på vei opp. Det blir tøffere og tøffere for en veteran å komme hjem og kjøre løp. ;)

Det er mange som satser seriøst, og vi har dyktige sportsdirektører og ledere tilknyttet de største lagene her hjemme.

Det var forferdelig det som skjedde med Wouter Weylandts. Man blir litt sjokkert og ettertenksom.

Når jeg snakker med rytterne i feltet sier stort sett alle at det er kult med løp som GP Norefjell og Ringerike GP. De har tøffe løypeprofiler som skiller mellom rytterne. Så det er en oppfordring til arrangører kanskje? Gjør løypene utfordrende og spennende! Jeg har sagt det mange ganger før, og sier det igjen: Ryttere reiser lange veier for å kjøre løp rundt omkring i Norge, og da er det viktig at det blir arrangert skikkelige løp som utvikler rytterne slik at de blir bedre. I stedet for Criteriums-runder på 800 meter med 9 svinger, bør man heller gjøre løypa 3-4 kilometer lengre og to timer til. Det blir like spennende å se på, løypene blir tryggere og mer utviklende for rytterne.

Nå står bagen pakket og klar i gangen, i morgen reiser jeg til Frankrike for å sykle Tour de Picardie. Det starter fredag og går over tre dager. Det er et ganske flatt løp, med noen småknekkere. Det er også muligheter for sidevind. Jeg har brukt tiden hjemme etter klassikerne og trent maaange kilometer, og det ble et flott punktum i Ringerike GP. Etter Picardie er mitt neste løp Sveits rundt i Juni, så dere skal ikke se bort ifra at jeg tar turen til Eidsvoll også.

Det var forferdelig det som skjedde med Wouter Weylandts. Man blir litt sjokkert og ettertenksom. Det var rett og slett utrolig trist. Jeg tenker på samboeren hans som sitter gravid hjemme og resten av familien. Det er egentlig en vannvittig sport vi driver med: Setter utfor nedover fjellsiden som om vi skulle hatt djevelen i hælene. Ofte er det like hardt nedover som oppover, kappsyklingen slutter jo ikke på toppen av fjellene. Vårklassikere og andre løp i Belgia og Nederland hvor det er full krig før hvert smale parti, hvert brosteinsstrekke og hver bakke, er man ikke gal her er det jo bare og pakke sammen og dra hjem!?!

Tren godt og konkurrer godt!!

Gabba

 

 

« Previous post
Next post »

Skriv en kommentar