Endelig på skinner | Gabriel Rasch

Endelig på skinner

Etter Paris-Roubaix reiste jeg med kjæresten min (Merethe) til Roma på
ferie. Vi skulle spise god mat og være turister…

Opprinnelig var planen at oppholdet skulle vare i fem dager, men asken
umuliggjorde det og vi fikk smaken på interrrail på hjemturen: Nattog fra
Roma til Milano, før vi etterhvert endte opp i Hannover. Der ble vi hentet
av en mann med bart (svigerfaren til treneren min “The Stig”, og endte til
slutt opp i Hønefoss. Jeg skulle bare hjem!

Etter så lange perioder borte, er det mange som skal hilses på og
det er mye som skal gjøres når man endelig er hjemme. På tirsdag kom jeg meg
endelig tilbake på sykkelen. Jeg må si det var digg med en pause, men det
var enda bedre å komme seg opp på sykkelen igjen.

Vårklassikerne er over for min del i år. Som lag har vi hatt mye
uflaks i år. Det er mye som ikke har gått den riktige veien.

Ryttere har veltet og noen har blitt skadet. Da skjønner vi hvor
avhengig vi er av hverandre. Så kom Paris-Roubaix, og vi fikk en
kjempeopptur helt på slutten. Alle reiste hjem derfra med en god følelse.

For min egen del, hadde jeg en superfølelse og god form før Flandern
rundt. Så veltet jeg der og ble tvunget til å stoppe. Det var utrolig tungt
og jeg kom meg aldri 100 prosent tilbake før Roubaix. Det er en rar følelse
å være ferdig med klassikerne. Vi er en gjeng som kjører de samme løpene fra
februar til midten av april. Det er ikke mange dager vi ikke ser hverandre,
men plutselig så er Roubaix over – og alle reiser hjem til sitt.

Alle har forskjellige løpsprogram etter Roubaix også, så det er noen
jeg ikke ser igjen før neste år. Under de samme klassikerne…

Mitt neste løp blir Giro d’Italia. Jeg har aldri syklet det før,
så jeg gleder meg veldig til det. Vi har et kjempelag der denne gangen.
Carlos Sastre vil vinne og jobben min blir i skjerme ham for vind på de
flate etappene. I tillegg må jeg sørge for at han holder seg unna problemer.

Jeg gleder meg!

Gabba

Skriv en kommentar