Gabriel Rasch

Flåklypa Grand Prix

I RUTE: Gabriel Rasch holdt seg igang med Joker Merida på Mallorca, før han satte kursen mot Korsika og samling med FDJ-BigMat.

Da er jeg godt inne i FDJ-BigMat første treningssamling her på Korsika. Veiene her på Korsika er litt som i Flåklypa Grand Prix, de svinger til høyre og venstre, og det er ikke en flat meter å oppdrive. Øya er stor med 20 topper over 2000 meter, og 1000 kilometer strandlinje. Napoleon ble født her.

Vi har gjort alt fra styrketråkk, til lagtempo og spurttrening. I dag er det to økter. Vi har gjort litt forskjellige ting: Noen har kjørt test opp siste fjellet på lengste etappen i Critérium International, mens jeg har kjørt motopes med Dominique Rollin og Yoann Offredo. Den andre økta blir to timer “rolig” som det heter. ;-) Det er mange definisjoner på rolig sykling, men den beste er vel min tidligere lagkamerat i Maxbo-Bianchi, Stian Sommerset sin. Så lenge du ikke detter av eller blir frakjørt, er det rolig!

Napoleon ble født her.

I morgen er siste dagen før jeg vender snuta hjem noen dager. Det står 210 kilometer på planen, sammen med ”Qatar group”. Da er det enten fjell, eller lagtempo som gjelder. Intensiv, men kort samling. Min egen form virker OK. Jeg har fått mange kilometer i sekken siden 1. desember, og begynner å føle meg som idrettsmann igjen. Fortsatt er den en liten måned til sesongen begynner, så helt topp skal det ikke være. Timing er viktig. I min alder gjelder det og spare på kruttet til de riktige øyeblikkene. ;-)

Inntrykket av laget så langt er veldig bra. Jeg har blitt tatt godt imot, og de gjør sitt aller beste for at jeg skal trives.

Får finne meg noe munngodt her, før neste økt…

Gabriel

Følg meg på Twitter @gabrielrasch

 

Drømmeprogrammet er på plass!

ALT NYTT I 2012: Gabriel Rasch har tilbrakt den siste tiden på samling med FDJ-BigMat i Frankrike. Førsteinntrykket og løpsprogrammet er veldig lovende, rapporterer Rasch.

Da er den siste dagen her på samling med mitt nye lag Fdj-BigMat overstått. Samlingen fant sted med tanke på å stille inn nye sykler, ta bilder for neste år, trene litt, bli bedre kjent, holde møter og få sesongplanene ned på papiret.

Neste samling for oss blir på Korsika i januar. Her er det mengdetrening og en del hardkjøring som står på programmet.

Programmet mitt neste år blir veldig likt tidligere. Jeg starter igjen i Qatar og Oman. Det er to løp jeg har god erfaring med, og Qatar er et løp jeg kan. Der kommer jeg til å prøve meg på en topp 5-plassering sammenlagt. 

Etter Oman bærer det avsted til Belgia og klassikerne Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne. Het-Neuwsblad er det største av disse to klassikerne, og den jeg kommer til å satse mest på. Her ble Yoann Offredo nummer fire i år, og han vil helt sikkert lengre fram neste år.

Tirreno-Adriatico er neste på programmet. Jeg ser på det som en oppkjøring til Milano-Sanremo. Et av de fineste og største løpene man kan kjøre. Det er et løp både laget og meg satser på. Her har vi podiemuligheter med Offredo og flere andre, kanskje meg…

Deretter er det tilbake til Belgia og mer brostein, E3 Harelbeke (den lille Flanderen), tredagers i De Panne (som er nytt for meg), Flandern, Scheldeprijs og til slutt, kongen av dem alle, Paris-Roubaix. De Panne og Scheldeprijs ser jeg mer på som oppkjøring til de andre, viktigst og komme igjennom hel her.

Etter Roubaix blir det en god pause….og GIRO D’ITALIA…som er en helt egen historie :)

Følg meg på twitter @gabrielrasch

Gabba

Alt på plass!

PENT DRIV: Gabriel Rasch forserer Koppenberg under 2009-versjonen av Flandern rundt. I år må han dessverre følge rittet fra TV-skjermen.

Så er endelig alt på plass for neste år. Jeg er glad for at jeg skal sykle  videre i worldtouren, og får muligheten til å satse og gi full gass på vårklassikerne igjen. Jeg skal bruke det jeg har lært de siste årene 100 prosent! De to største målene mine for vårsesongen blir selvfølgelig Paris-Roubaix (igjen) og Milano-Sanremo. Dette er de to løpene jeg føler selv jeg har en topp plassering innen rekkevidde!

Treningen er igang for fullt, og jeg bruker denne tiden flittig til å terpe på ting jeg vil bli bedre på.  Spurter, styrke og terskeltrening. Jeg skulle gjerne hatt litt bedre tid til dette, men sesongen er lang, og plutselig er vi igang igjen.

Mer om overgangen til FDJ-BigMat i denne artikkelen!

Første samling med FDJ-Big Mat blir 12. desember. Her får jeg nok vite mer om rittplanen min, nytt utstyr og får treffe de nye lagkameratene min. Jeg gleder meg stort til det!

Følg meg på twitter @gabrielrasch

Sykkelhilsen fra Gabba

 

Hjemmeseier!

AND THE WINNER IS: Gabriel Rasch tok Hønefoss med storm under comebacket i Ringerike Grand Prix.

Det var utrolig gøy å kunne sykle Ringerike Grand Prix igjen. Jeg må si det ble et veldig tøft sykkelløp rundt på Ringerike. Mye opp og ned, og mange dårlige veier gjorde at rittet ble ekstra hardt. Og rundene i Hønefoss er alltid tøffe, med Riperbakken og de andre bakkene. Jeg må si at jeg er imponert over nivået i Norge for tiden også. Det er mange gode yngre ryttere er på vei opp. Det blir tøffere og tøffere for en veteran å komme hjem og kjøre løp. ;)

Det er mange som satser seriøst, og vi har dyktige sportsdirektører og ledere tilknyttet de største lagene her hjemme.

Det var forferdelig det som skjedde med Wouter Weylandts. Man blir litt sjokkert og ettertenksom.

Når jeg snakker med rytterne i feltet sier stort sett alle at det er kult med løp som GP Norefjell og Ringerike GP. De har tøffe løypeprofiler som skiller mellom rytterne. Så det er en oppfordring til arrangører kanskje? Gjør løypene utfordrende og spennende! Jeg har sagt det mange ganger før, og sier det igjen: Ryttere reiser lange veier for å kjøre løp rundt omkring i Norge, og da er det viktig at det blir arrangert skikkelige løp som utvikler rytterne slik at de blir bedre. I stedet for Criteriums-runder på 800 meter med 9 svinger, bør man heller gjøre løypa 3-4 kilometer lengre og to timer til. Det blir like spennende å se på, løypene blir tryggere og mer utviklende for rytterne.

Nå står bagen pakket og klar i gangen, i morgen reiser jeg til Frankrike for å sykle Tour de Picardie. Det starter fredag og går over tre dager. Det er et ganske flatt løp, med noen småknekkere. Det er også muligheter for sidevind. Jeg har brukt tiden hjemme etter klassikerne og trent maaange kilometer, og det ble et flott punktum i Ringerike GP. Etter Picardie er mitt neste løp Sveits rundt i Juni, så dere skal ikke se bort ifra at jeg tar turen til Eidsvoll også.

Det var forferdelig det som skjedde med Wouter Weylandts. Man blir litt sjokkert og ettertenksom. Det var rett og slett utrolig trist. Jeg tenker på samboeren hans som sitter gravid hjemme og resten av familien. Det er egentlig en vannvittig sport vi driver med: Setter utfor nedover fjellsiden som om vi skulle hatt djevelen i hælene. Ofte er det like hardt nedover som oppover, kappsyklingen slutter jo ikke på toppen av fjellene. Vårklassikere og andre løp i Belgia og Nederland hvor det er full krig før hvert smale parti, hvert brosteinsstrekke og hver bakke, er man ikke gal her er det jo bare og pakke sammen og dra hjem!?!

Tren godt og konkurrer godt!!

Gabba

 

 

Ronde van Vlaanderen

PENT DRIV: Gabriel Rasch forserer Koppenberg under 2009-versjonen av Flandern rundt. I år må han dessverre følge rittet fra TV-skjermen.

Ja, da er det dagen før dagen. I morgen starter tour of Flanders. Denne gangen skjer det dessverre uten meg. Det var var en stor skuffelse ikke å bli tatt ut, etter at jeg selv følte jeg har gjort en vel så god jobb som flere på laget og når Peter Van Petegem ville ha meg med. Men jeg prøver å gjøre det beste ut av det, og forbereder meg best mulig hjemme med god trening.

Tenkte jeg skulle skrive litt om Flanderen, hva som kan skje, hvorfor ting skjer som det gjør og når vi kan forvente å se de forskjellige rytterne og lag angripe… Det er mange som uttaler seg om sykkelløp, uten å forstå spillet helt. Om hvor og når det skjer.

På søndag er det foreløpig meldt vind fra nordvest og kanskje litt regn i starten. Det vil si at de første 10 milene kommer til å gå fort, grunnet medvind. Feltet kommer til å ligge på en strek fra start av og det blir vanskeligere for bruddet å få mange mange minutter. I alle disse store løpene er det et spill fra start om å ha med en mann fra laget i morgenbruddet. Jo større lag man er på, jo vanskeligere er dette. På vårt ryttermøte kan vi si at om Leopard/Quick Step eller Omega-Pharma har med en rytter, må vi også ha det. Mens vi bryr oss lite om andre lag, fordi vi vet at om de ikke har med en, må de jobbe.

Det er mange som uttaler seg om sykkelløp, uten å forstå spillet helt

Det viktigste er egentlig ikke å komme med i bruddet, men å markere alle bruddforsøk med disse lagene. Bruddet vil aldri gå inn, men vi vil ikke være laget som må gjøre jobben for å hente det inn. Denne jobben kan være tildelt to eller tre ryttere fra lagene. Etter at bruddet har gått, kan jobben være og ligge i nærheten av Thor så lenge som mulig resten av dagen, ta litt vind, stoppe når han tisser og så videre…

Andre del av løpet begynner egentlig opp Kruisbergen fra Ronse etter 154 kilometer. Her må man være topp 20-30. Man trenger altså ikke ligge først her, men man må være godt plassert. Etter Kruisbergen er det åtte-ni kilometer til Cot de Triu eller Knokteberg. Her blir det veldig viktig å ligge foran. Her vil man se alle de store kanonene gi full gass FØR bakken, og mest sannsynlig rolig oppover før de gir gass over toppen.

Fra toppen her er det rett ut på en stor vei ned til bunn av Oude Kwarmoont. Her ligger løpets første skikkelig målstrek, og her må du være helt foran. Igjen er veien veldig smal de siste kilometerne før bakken begynner skikkelig. Derfor er du sjanseløs om du er langt bak. Over toppen vil feltet dele seg i smågrupper og så bærer det rett inn i Patersberg. ETTER Patersberg, altså etter 175 kilometer, vil det bare være et lite felt igjen foran. Det venter en liten pustepause før Koppenberg. Det er et perfekt sted for lag som Garmin å sende gode ryttere avsted i brudd, så her tipper jeg vi vil se for eksmpel Klier avgårde sammen med de beste hjelperne fra de store lagene. Bruddet som går her vil komme langt.

PUNKTMARKERING: Det er like før denne bakken, Koppenberg, Gabriel Rasch mener en utbrytergruppe kommer til å formes. Her markerer Thor Hushovd hjulet til Philippe Gilbert i 2009.

Den neste virkelig harde bakken nå, er Taienberg etter 190 kilometer, Eikenberg etter 194 og Molenberg er 209. Her vil nok de store kanonene starte showet for fullt, og vi får se hvem som virkelig har krutt i bena.

Er det nordvest vind blir det sidemot (vind) etter siste bakke: Bosberg cirka 10 kilometer før mål. Dette gjør det vanskeligere for ryttere alene i brudd, og lettere for de lagene som har mange ryttere igjen til å samle seg og eventuelt kjøre for en spurt…

MEN!!! Veldig sjelden går ting som vi tror, så spennende blir det uansett!!

Sykkelhilsen, Gabba

Med sidevinden som våpen


Før i tida, rundt Røyse på Ringerike, der syklet det en gjeng 12-13-åringer fram og tilbake da det blåste som mest. Tett inntil hverandre, på hjul. Ved siden av hverandre der det var ly for vinden. Det var ingen pulsklokker, ingen datamaskiner, ingen karbonhjul.

Det var bare vinden og en voksen stemme bak oss som ropte:

- TETTERE!!

Eller:

- ROLIG!!

Eller:

- JEVNT!!

Vi var Mads Kaggestad, Ole Petter Hungerholdt, Roy Sønsterud og meg. Med tungene langt ute av munnen og et godt tak nederst i bukken på styret. Med Birger Hungerholdt som ropte/korrigerte bak oss. Her trente vi på sidevindskjøring, her la vi grunnlaget for noe av det aller viktigste i sykkelsporten: Å mestre sidevinden og gjøre det til en fordel for oss.

Nå mange, mange år senere har jeg selvfølgelig lært utrolig mye mer om sidevind sykling, eller vifte som vi kaller det. Det er enkelt og greit slik at om vinden kommer fra venstre, er det mest ly for vinden på høyre side av mannen foran deg. Derfor ligger rytterne på siden av hverandre i sidevinden, helt til det ikke er plass til flere i veibanen. Slik rullerer vi rundt, framover-, rundt- og bakover igjen. Det eneste problemet her er at det aldri er plass til alle, så først må man kjempe om plassen, deretter må man rundt, og på vei tilbake må man inn på vifta igjen før veien tar slutt, og du havner ute i vinden.

Og uansett hvor sterk du er: Tilbringer du mer enn 10-15 sekunder der, så er du av.. Løpet er over! Vi i Garmin-Cervélo er veldig flinke til å hjelpe hverandre inn igjen på vifta, rope til hverandre og kommunisere underveis. Er vi mange nok fra samme lag, lager vi noen ganger «halv vei». Det betyr at vi legger oss sakte over mot midten av veien slik at det ikke blir plass til så mange ryttere. Der fortsetter vi i samme fart i tre-fire minutter før vi åpner opp igjen. Da blir gruppa fort mindre og det blir mindre stress å komme innpå igjen. ;)

Til slutt noen lette data for treningsnerdene der ute: Jeremy Hunt hadde totalt 340 watt i snitt på etappen. De første 60 min 370, første 40 min 380, første 30 min 390, første 20 min 400. 20 ganger over 1000 watt over de første 20 minuttene. Vi hadde også et strekk på 20 minutter med et snitt på 66,2 kilometer i timen.
Så der har dere litt å sikte mot! ;)

Sykkelhilsen Gabba
Les flere sykkelnyheter på procycling.no! Følg oss på Facebook og Twitter!

- Sekunder i dag, minutter i morgen

Da er vi igang!

Første etappe unnagjort her i Qatar. Det var en meget svingete og teknisk
prolog på brostein (2,5 kilometer lang). Riktig nok var brosteinen både jevn
og fin.

Jeg tok tok ingen store sjanser og er godt fornøyd med å være igang her. Det
er meldt mye vind i morgen, og er retningen som meldt blir det full gass
sidevind fra start. Kanskje sprekker det opp allerede på den nøytrale
starten. ;)

Sekunder idag. Minutter i morgen..

Sykkelhilsen fra Gabba

Les flere blogger fra Gabriel Rasch:

Les flere sykkelnyheter på procycling.no!
Følg oss på Facebook
og Twitter!

- Snart ut i krigen igjen

Ja, da er det ikke lenge før jeg skal til Qatar og ut i “krigen” igjen,
for i Qatar er det virkelig en krig. Et renere sidevindsløp finnes ikke.
Ørken og 30 kilometer mellom hvert kryss, gjør det til et veldig spesielt
løp. Har man et sterkt lag er alt heldigvis litt lettere. Først skal du være
med i første vifte, men så er det lettere om man er flere der til å slippe
hverandre inn og samarbeide.

I går kom jeg hjem fra første treningsamling med det nye laget mitt,
Garmin-Cervelo. Vi var ti dager i Calpe, cirka 8 mil nord for Alicante, og
med sol hver dag og flotte veier, sitter jeg igjen med et skikkelig positivt
inntrykk av det nye laget. Vi delte opp i to grupper hver dag, hvor vi i
klassikertroppen trente sammen, mens etappe- og klatregutta trente sammen
for å få best mulig utbytte av treningen. Det var lange, fine turer med
lagtempo, styrketråkk og intervaller.

Nå er det en uke hjemme i vinternorge, før vi skal ha en ny kort samling
før avreise til Qatar og Oman. Håper på en god start, og gleder meg.

Sykkelhilsen fra Gabba

Les flere sykkelnyheter på procycling.no!
Følg oss på Facebook
og Twitter!

Rasch blogg fra Giroen

En dag igjen til start.

I går gjennomførte vi trening til lagtempoen. Det arbeidet fortsetter vi
trolig med i dag (fredag). Dessuten skal vi ut og sykle de siste 60
kilometerne av den andre etappen.

Det kan bli et avgjørende parti fordi det er et vindutsatt område.

Ellers gjorde vi unna presentasjonen av Tata (vår nye sponsor) i går og hadde
en middag med dem. Det er ganske lange dager i Amsterdam før start.

Det blir godt å komme igang!

Gabriel

PS! Gabriel Rasch er fast blogger hos procycling.no og vil rapportere
underveis i Giro d’Italia.

Les flere saker på procycling.no!

Følg oss på Facebook
og Twitter!

Endelig på skinner

Etter Paris-Roubaix reiste jeg med kjæresten min (Merethe) til Roma på
ferie. Vi skulle spise god mat og være turister…

Opprinnelig var planen at oppholdet skulle vare i fem dager, men asken
umuliggjorde det og vi fikk smaken på interrrail på hjemturen: Nattog fra
Roma til Milano, før vi etterhvert endte opp i Hannover. Der ble vi hentet
av en mann med bart (svigerfaren til treneren min “The Stig”, og endte til
slutt opp i Hønefoss. Jeg skulle bare hjem!

Etter så lange perioder borte, er det mange som skal hilses på og
det er mye som skal gjøres når man endelig er hjemme. På tirsdag kom jeg meg
endelig tilbake på sykkelen. Jeg må si det var digg med en pause, men det
var enda bedre å komme seg opp på sykkelen igjen.

Vårklassikerne er over for min del i år. Som lag har vi hatt mye
uflaks i år. Det er mye som ikke har gått den riktige veien.

Ryttere har veltet og noen har blitt skadet. Da skjønner vi hvor
avhengig vi er av hverandre. Så kom Paris-Roubaix, og vi fikk en
kjempeopptur helt på slutten. Alle reiste hjem derfra med en god følelse.

For min egen del, hadde jeg en superfølelse og god form før Flandern
rundt. Så veltet jeg der og ble tvunget til å stoppe. Det var utrolig tungt
og jeg kom meg aldri 100 prosent tilbake før Roubaix. Det er en rar følelse
å være ferdig med klassikerne. Vi er en gjeng som kjører de samme løpene fra
februar til midten av april. Det er ikke mange dager vi ikke ser hverandre,
men plutselig så er Roubaix over – og alle reiser hjem til sitt.

Alle har forskjellige løpsprogram etter Roubaix også, så det er noen
jeg ikke ser igjen før neste år. Under de samme klassikerne…

Mitt neste løp blir Giro d’Italia. Jeg har aldri syklet det før,
så jeg gleder meg veldig til det. Vi har et kjempelag der denne gangen.
Carlos Sastre vil vinne og jobben min blir i skjerme ham for vind på de
flate etappene. I tillegg må jeg sørge for at han holder seg unna problemer.

Jeg gleder meg!

Gabba